Uansett hva man måtte mene om DAB og lokalradio generelt. Jeg tror vi alle nå kan være enige om at det går dårlig for Norsk lokalradio. Ikke at det er noe nytt, men alt skulle jo bli så mye bedre med DAB. Det har det ikke blitt. Det vil si, de som fortsatt er på FM har fått en fordel – inntil videre. Nå kommer også smarte høyttalere. Etter at mobiltelefoner, sosiale medier, podcaster og strømmetjenester er blitt mer populære de siste årene, har muligheten for lokalradioene til å skaffe seg inntekter skrumpet inn betydelig.

Fra før av har sentraliseringen med kjeder ført til at annonseringen ikke lenger skjer lokalt. Med overgangen til DAB økte antallet radiokanaler også fra 7 til 70 de fleste steder. I sum har muligheten til å nå lyttere for hver enkelt radiokanal blitt redusert dramatisk de siste årene, samtidig som konkurransen fra nye digitale medier har øket dramatisk og kostnadene med å drive radio stadig øker (lønnkostnader, Tono/Gramo og generell prisstigning). Jeg stiller nå spørsmålet om lokalradioene i det hele tatt skal investere i DAB. Kostnadene er svært høye, det er komplisert og tidkrevende å drive på med og nytteverdien er minimal. Det viser også Lokalradioforbundets nye undersøkelse.

Denne viser at bare 23 % av lyttere til lokalradio skjer på DAB. Etter at størsteparten av lokalradioene her i landet lovmessig var forhindret fra å skaffe seg inntekter over 135.000 kroner i året, fikk vi pålegg om å investere millioner av kroner i DAB som nå bare 23 % vil benytte for å lytte til lokalradioene. Samtidig har mulighetene for å skaffe inntekter til radiodriften blitt dramatisk redusert, med den utviklingen jeg beskriver. Man må jo spørs seg om hva myndighetene driver på med. Rammevilkårene, som det heter på fint, har aldri vært dårligere for å drive lokalradio. Feil fokus – et eksempel på hva som skjer i statsforvaltningen Da kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) i 2011 kunngjorde at Norsk radio skulle over på DAB, var det noen få av oss som tok dette på alvor.

Etter en lang rekke møter på Stortinger og hundrevis av mailer og brev, ble det etterhvert et møte med Kulturminister Thorhild Widvey (H) i Haugesund august 2014. På dette møtet ble forslaget til støtteordning i forbindelse med digitalisering av lokalradio for første gang presentert. Det ble vist til en eksisterende støtteordning og forslaget var å bruke halvparten av midlene til resurssvake lokalradioer (nisjeradioer) i forbindelse med utbyggingen av DAB. Det var også dette Stortinget stemte over og vedtok (St 24. 2014-2015). Mitt forslag var å legge ut utbyggingen av DAB for lokalradio på anbud og at alle DAB-områdene skulle bygges ut samtidig og finansiert av støtteordningen over tid. Da ville alle lokalradioene i hele landet hatt god DAB-dekning for FM-slukkingen og en fast lav pris å betale for distribusjonen på DAB. Det skjedde ikke – årsaken er skremmende! Samferdselsdepartementet kom på banen og satte en stopper for anbudet.

De besluttet at NKOM skulle finansieres av brukerne av frekvenser her i landet. Tildelingen av DAB-konsesjonen skulle derfor skje med pengeauksjon og frekvensavgiftene skulle øke. På den måten skulle lokalradioene være med på å finansiere NKOM. I Haugesund endte dette med at lokalradioene ble fratatt DAB-konsesjonene til fordel for fotballklubben FK Haugesund.

De hadde en avtale med Haugaland Kraft som i praksis sier at Haugaland Kraft skal ta alle kostnadene og FK Haugesund skal ha alle inntektene fra støtteordningen. På den måten ble støtte til de ressurssvake lokalradioen omfordelt til å sponse fotball. Mange av senderne de søkte om å få støtte til å bygge, ble ikke engang kjøpt inn. Likevel fikk fotballklubben millioner av kroner utbetalt. De resurssvake lokalradioene, støtten var tiltenkt, fikk ingenting og måtte sørge for egen finansiering. Lokalradioene måtte bruk av frekvenser leiet av Telenor – noe som ikke er gratis. Poenget mitt her er at fokuset for utenforstående (NKOM/Samferdselsdepartementet og fotballklubb/kraftselskap) ble å skaffe seg mest mulig inntekter og ikke å løse utfordringene lokalradioene står overfor. På denne måten gikk det galt og nå er det bare sporadisk DAB-dekning for lokalradio her i landet.

Utbyggingen har nærmest stanset fullstendig. 2011 planen I forbindelse med planleggingen av overgangen til DAB, ble det mye reise og møteaktivitet over hele Verden faktisk. Det skulle også utvikles ny teknologi i forbindelse med digitaliseringen og vi satte i den forbindelse igang prosjektet TheRadioHub. Med bakgrunn som ingeniør og lang erfaring med programvareutvikling, ble det naturlig for meg å ta tak i disse utfordringene. En lang historie kort, vi har laget en masse teknologi for både DAB, nett, mobil og nå smarthøyttalere. Men det viktigste som kom ut av all møteaktiviteten, var at den digitale utviklingen gjør lytting grenseløs og at det er nisjebaserte radioer som har den beste muligheten i fremtiden.

Man kan si at lokalt innhold er en nisje, men markedet for større interesseområder har et langt større potensial. Valgmulighetene via mobilen med sosiale medier og nett-tjenester gjør at mye av behovet for lokal informasjon blir overflødig i lokalradioene. Behovet er ikke lenger det samme. Så hvordan skal lokalradioene da opprettholde lyttingen og drive i årene fremover? Det er her FM er så viktig for lokalradioene. Inntil videre har de aller fleste FM-apparater de bruker og så lenge tilbudet fra lokalradioene er greit, vil mange greie seg med det. Dette er imidlertid en for for kunstig åndedrett for lokalradioene. Før eller siden må alle som driver lokalradio ta inn over seg at markedet og teknologien har endret seg dramatisk. For å møte denne nye virkeligheten startet vi allerede i 2011 planleggingen av et langt større DAB-nett enn det FM-konsesjonene la til rette for.

Planen var å samordne et DAB-nett for Vestlandet. Vi fikk etterhvert utarbeidet en markedsundersøkelse som viste et langt større inntektspotensiale for radioene på denne måten. Noen få kommersielle lokalradioer som innholdsmessing favnet hele Vestlandet og et større antall nisjeradioer. Vi skulle laget en felles markedsorganisasjon som hentet inntekter til alle lokalradioene og dekket alle sendekostnadene. På denne måten var radioene sikret inntekter og hadde ingen bekymringer for hverken sendekostnader eller Tono/Gramo-kostnader med videre. Samme strategi hadde vi for egne nett på Sørlandet, Østlandet og Midt-Norge/Nord-Norge. Det kunne blitt redningen for norsk lokalradio.

Men det ville ikke NKOM være med på. Nei de hadde bestemt seg for å ha en større antall små konsesjonsområder og disse skulle ut på pengeauksjon. Det har av den grunn vært stor motstand hos myndigheten til vår strategien for norske lokalradioer. Riksblokk 2 Nå som vi hadde etablert et samarbeid med Norking på Riksblokk 2, var det imidlertid klart for videre utbygging og realisering av vårt vestlandsnett. Men nei igjen. Nå viste det seg at P4-gruppen styrte Riksblokk 2 og de ville ikke ha konkurranse i Bergen. Så da ble vi nektet videre utbygging. Etter mye frem og tilbake er det imidlertid nå en prosess rundt dette, så vi får se hva som skjer. Støtteordningen bidro også til at en rekke interesser spekulerte i å skaffe seg en DAB-konsesjon. Det var muligheten for å få inn penger fra støtteordningen som åpenvart var motivasjonen.

I vårt området (Rogaland og Sunnhordland) hadde vi allerede bygget et stort og godt DAB-anlegge. Det var åpenbart ikke behov for flere DAB-nett. Når bransjen selv ikke er i stand til å ta inn over seg realitetene og fokuset blir på kortsiktig profitt, ja da dør bransjen sakte men sikkert. Slik det fremstår nå, er norsk lokalradio historie ved slukkingen av FM. Smarte høyttalere I USA har smarte høyttalere allerede blitt en stor suksess. Det er ventet at vi i Norge har flere slike smarte høyttalere enn DAB-radioer om bare to år. Da blir det viktig for lokalradioene å være tilgjengelige for lytterne på denne plattformen. Spørsmålet blir jo nå om det i det hele tatt er nødvendig for lokalradioene å være på DAB?

I undersøkelsen Lokalradioforbundet fikk utført, fremkommer det at bare et fåtall i dag lytter til radio via nettradio av forskjellige former. Men dette vil jo da kunne endre seg dramatisk når disse smarte høyttalerne dukker opp. Samtidig åpner det seg for en rekke nye inntektsmodeller. Innhold du gjør tilgjengelig kan inneholde reklamebudskap. På denne måten kan norske lokalradioer hente inntekter på samme måten som annonser på YouTube o.s.v. I teknologiprosjektet TheRadioHub laget vi tjenesten “Radio Buddy” som er den stemmebaserte kommandoen du bruker for å lytte til norske lokalradioer. Alle som er registrert i TheRadioHub har automatisk støtte for “Radio Buddy”.

Mulighetene med TheRadioHub utvides fortløpende. Fra før er det laget omfattende støtte for DAB, nettradio og mobil. Det er til og med laget et automatisk rapporteringsverktøy for Tono/Gramo. Alle kan bruke TheRadioHub og du kan søke om økonomisk støtte til å få din lokalradio digitalisert for smartstøyttalere og annet. Løpet er ikke kjørt Det er fortsatt mulig å redde Norsk lokalradio, men da må bransjen selv ta inn over seg at tidene forandre seg og at utfordringene vi står overfor er avhengig av at vi samarbeider i langt større grad. FM er foreløpig redningen for de aller fleste. Før denne fordelen forsvinner må alle ha tilpasset seg den nye virkeligheten! Leserinnlegget er skrevet av Egil Solberg, redaktør i Radio Haugaland